Knappestolpe og knappehull viste seg å være et mer omfattende tema enn jeg forutså, så dette ble visst et lengre innlegg enn jeg hadde planlagt! Det har iallefall vært veldig intressant å teste ut ulike knappehull og få litt kunnskap om emnet, og jeg håper det er informativ lesning for andre strikkeinteressete også.

I dagens avsnitt – del 2 – av denne knappestolpe-serien tar jeg hovedsakelig for meg ulike typer knapphull og plassering av knapphullet på stolpen, men jeg vil også skrive litt om knapper. Så la oss gå i gang!

Ulike typer knapphull
Opprinnelig kunne jeg egentlig ikke strikke så mange ulike typer knapphull, og jeg har alltid tenkt at det er så vanskelig å lære seg knapphull. Det viste seg imidlertid å være feil – å lære seg en ny måte å strikke knapphull på er ikke vanskelig! Det tar heller ikke så lang tid.

Jeg har prøvd ut 7 ulike knapphull, men det finnes enda flere. Jeg har valgt å kalle knapphullene med sine engelske navn fordi jeg har brukt engelske ressurser og fordi jeg ikke har norske navn på dem (tips mottas med takk!). Linker til fremgangsmåten finner du i navnet på knapphullet.

Prøvelappen med 7 ulike knapphull som jeg har testet: 1) Yarn over, 2) Double yarn over, 3) One-row button hole 4) Two-row button hole, 5) The increase button hole, 6) Vertikalt knapphull, 7) Heklet knapphull.

1) Yarn over
Dette knapphullet er ett av de raskeste og enkleste knapphull. Jeg har derfor brukt dette knapphullet masse. Det er unnagjort på 1 rad ved å ta et kast og så strikke to masker sammen. Resultatet blir som et lite hull, og det passer godt til små eller middels store knapper. Det er diskré og elegant. Hullet er elastisk, men det er ikke så sterkt. Siden hullet skapes av et kast (yarn over) blir det mye stress på denne tråden, som gjør at det kan komme slitasje på den.

2) Double yarn over
Dette knapphullet er veldig likt knapphull nr. 1). Det blir litt større, siden du lager to kast i stedet for ett, og det strikkes over 3 rader. Knapphullet passer derfor til litt større knapper. Resultatet er et elegant, helt rundt hull. Egenskapene til dette knapphullet er like som det forrige: det er elastisk og ikke så sterkt.

3) One-row button hole
Dette knapphullet liker jeg veldig godt. Det gjøres på 1 rad, men man må snu arbeidet når nye masker legges opp (som kan være litt omstendelig dersom du sitter med en hel genser på fanget). Det er hakket mer avansert enn knapphull nr. 1 og 2, men resultatet blir veldig bra. Det er et fast og solid knapphull, som blir forsterket når det strikkes. Det kan lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges opp igjen (i motsetning til knapphullene med kast, som har en gitt størrelse, som igjen er avhengig av garnets tykkelse). Knapphullet gaper ikke (siden det felles av og legges opp på samme omgang), men det er mer synlig enn de to forrige knappehullene, og kan se litt klumpete ut med tykt garn.

4) Two-row button hole
Dette knapphullet er enkelt, og var det første knapphullet jeg lærte meg å strikke. Det gjøres over 2 rader, og blir derfor adskillig større enn knapphull nr. 3, med samme antall masker. Det er dessuten gapende og elastisk, og strekker seg mye over tid. Det kan imidlertid lett gjøres mindre eller større ved å variere antall masker som felles og legges op igjen. Knapphullet blir lett asymetrisk, og har et ulikt utseende på raden som det felles på og raden som det legges opp på (men det er litt avhengig av hvordan du legger opp og feller av). Det er et helt greit knapphull, men jeg er ingen stor fan av dette knapphullet.

5) The increase button hole
Dette knapphullet hadde en litt rar fremgangsmåte, som går over 2 rader. Resultatet virker litt slapsete og ganske elastisk, men ikke så elastisk som knapphull nr. 4). Dette knapphullet blir også gapende, men det er mer symetrisk. Raden det felles på og raden det legges opp på har et likere utseende. Den ser litt finere ut enn nr. 4), men den kommer nok ikke til å bli en favoritt.

6) Vertikalt knapphull
Dette knapphullet har en vertikal retning – i motsetning til de fem ovenforstående, som er horisontale knapphull. For å strikke dette knapphullet trengs det to tråder garn, og hullet strikkes over mange rader. Resultatet ble litt slappt, men det vertikale knapphullet motvirker horisontalt stress. Det vil si at det hindrer knapphullet å dras i horisontal retning, noe et horisontalt knapphull ikke klarer å forhindre like godt. Det innebærer at knappestolpene vil sitte mer oppå hverandre enn ved horisontale knapphull.

Jeg hadde ikke gjort dette knapphullet tidligere, og tror nok jeg kan tenke meg å prøve dette ut på et prosjekt en gang, siden jeg ofte føler jeg har problemer med å få knappestolpene til å sitte direkte over hverandre.

7) Heklet knapphull
Dette knapphullet er heklet, og er enkelt og raskt å få til. Det kan lett gjøres i ettertid, og jeg ser for meg at det er fint på jakker som kanskje bare har en knapp øverst eller midt på (f.eks. på en omslagsjakke). Siden det sitter såpass langt ute på kanten så vil jeg tro at en stram jakke som har denne type knapphull fort vil sprike mellom knappene, så det passer nok bedre på et løst plagg med rikelig av bevegelsesrom (positive ease). Knapphullet er solid og ikke så elastisk. Det blir også ganske dekorativt.

Andre typer knapphull som jeg har funnet på internett og har lyst å prøve ut:
– Forgotten buttonhole
– Knapphull sydd på symaskin
– I-cord buttonhole
– The Magic buttonhole

Vet du om flere?

Hva er mitt favorittknapphull?
Jeg har funnet ut at jeg liker stramme og små knapphull som ikke strekker seg så mye. Min erfaring er at på figurnære plagg (som er hovedsakelig det jeg strikker) er det en fordel med solide knapphull, slik at de ulike sidene av knappestolpen dras minst mulig i hver sin horisontale retning (slik som på bildet av den brune jakken senere i innlegget). Jeg liker også knapphull som strikkes på kun én rad, slik det er unnagjort på en omgang. Tidligere har knapphullet Yarn over (nr. 1) vært favoritten min, men nå er det One-row buttonhole (nr. 3) som er blitt favoritten. Den kan jeg anbefale!

Hvordan velge riktig knapphull?
I oppskrifter er det ofte spesifisert hvilket knapphull som strikkes, men du kan i bunn og grunn velge det knapphullet du vil. Men merk at ulike knapphull kan ha litt ulike egenskaper (som jeg beskrev i avsnittene over). Om du er usikker på hvilket knapphull du bør gå for, så er det lurt å strikke en prøvelapp med knapphull. Prøvelapp er virkelig svaret på alt (og absolutt undervurdert) – det er ingen vei utenom! Du vil da kunne se hvordan knapphullet vil bli seende ut i den teknikken du bruker på knappestolpen (rillestrikk, ribbestrikk osv.).

Plassering av knapphull
Når jeg skal plassere knapphull jevnt fordelt på en knappestolpe, så bruker jeg et triks som har har lært av min mor. Jeg synes det er best å gjøre det visulet og tegner opp knappestolpen med så mange knapper jeg har planlagt å strikke. Jeg har prøvd å illustrere hvordan jeg gjør i figuren under:

Det er imidlertid ikke alltid jeg får sånne fine og runde tall som her. Noen ganger er ikke det gjenstående tallet delelig på antall intervall. Si at jeg f.eks. hadde 5 ekstra masker i dette eksempelet. Da måtte 5 intervaller fått 8 m mellom hver knapp, mens de resterende intervaller hadde hatt 7 m mellom hver knapp. Så lenge de ekstra maskene fordeles jevnt utover (f.eks. annenhvert intervall 8 m) vil ikke det vise på det ferdige resultatet.

Når det kommer til plassering av knapphull i vrangbord, er det finest dersom knappehullene kommer i de vrange maskene, og jeg synes også de virker mer stødige. Det øverste bildet viser et knapphull (yarn over) plassert i de vrange maskene, mens det nederste bildene viser et knapphull plassert mer på de rette maskene.

Plassering av knapper på knappestolpen
Jeg har ofte et problem at knappestolpene dras i hver sin retning horisontalt, i stedet for å ligge oppå hverandre. Et eksempel på dette kan du se på den brune jakken på bildet under:

Det er imidlertid mange ting som er galt og kunne vært forbedret på denne knappestolpen. Flere knapper for eksempel.

Dette er hovedsakelig et problem med stramme plagg, som har mer stress på knappestolpen enn løsere plagg. Det kan løses ved å sy knappene fast på knappestolpen litt lengre inn fra åpningen på jakken (dvs. med en liten forskyvning til siden). Når plagget knappes igjen vil de da se ut som de er midtstilte.

Knapper sydd fast alt for nær kanten. De burde vært sydd på mye lengre inn på jakken. Hvordan jakken ser ut med knappene igjen kan du se i del 1.

Alternativt kan knapphullet forskyves inn til siden, slik som det er gjort på denne cardiganen. Det er det samme jeg har gjort på koften Alge (som nå er ferdig og du får en sniktitt på, flere bilder kommer senere):


Jeg har strikket knapphullene på rad 3 (av totalt 9 rader). Når koften er igjenknappet er det en liten forskyvning av knappene mot den ene siden, men knappebåndene ligger helt oppå hverandre til tross for at plagget er figurnært. Det hjelper også på at knappebåndene er strikket dobbelt, noe som bidrar til at de blir stabile og mer robuste. Resultatet er mye bedre enn på den brune koften!

Hvilken side skal knapphullene sitte?
Hvilken side knapphullene skal sitte, har tradisjonelt variert avhengig av om det er et dame- eller herreplagg. I gamle dager trengte kvinnene ofte hjelp med å knappe plaggene sine igjen (f.eks. på ryggen), og knapphull som sitter på høyre side (og knappene på venstre side) er lettere for andre å knappe opp (men ikke for den som har på seg plagget, spesielt ikke dersom de er på ryggen!). Menn kledde som regel på seg selv og da var knappene på motsatt side – det vil si knapphull på venstre side og knapper på høyre side. Slik har det fortsatt, og det er ennå vanlig på klær i dag. Når jeg strikker knapphull (på et plagg til meg selv) er jeg ikke så nøye med hvilken side knapphullene sitter. Som regel blir det litt villkårlig. I boken Knitting Rules! skriver Stephanie Pearl-McPhee at hun ofte bruker knapphull på høyre side på babyklær, siden det gjør det lettere for å kle av og på plagget på barnet. Jeg vil påstå at det egentlig er like lett å knappe opp på begge sider, men det er litt med hva du er vant til. Jeg foretrekker nok knapper på venstre side, siden det er det blusene og skjortene mine har, så jeg er mest vant til denne siden, men en mann ville kanskje foretrukket motsatt.

Jakker med knapphull på ulik side: på min røde Emelie har knappene på venstre side (dvs. kvinnesiden), mens på min oransje Emelie har jeg tilfeldigvis gjort motsatt og har knappene på høyre side (dvs. mannesiden).

Knapper
Når det kommer til knapper, så er det lettest å velge det etter knapphullet er strikket (selv om det kan være vanskelig å finne den perfekte nyansen som passer til garnet). Du bør du velge en så stor knapp at den såvidt går igjennom knapphullet, fordi det vil strekke seg over tid. Jeg skal ikke skrive så mye om knapper, men anbefaler dette blogginnlegget dersom du er interessert i å lese mer om knapper.

Jeg har en god samling knapper i syskrinet mitt, men desverre er ikke så mange like. Mesteparten er kjøpt på Button Queen – en butikk som bare selger knapper – i London for snart 10 år siden.

Det var alt for denne gang! I neste del (del 3) vil jeg ta for meg ulike typer knappebånd og knappestolper, så følg med!

The post Hvordan strikke en bedre knappestolpe? Del 2 appeared first on Matilde Skår.

Nokon gongar startar prosjektet med at ein finn eit mønster ein berre MÅ prøve. Andre gongar, som i dette tilfelle, var det garnet som lokka. Oftare og oftare kom eg over fine ord om Shetland Soft, og når haustgarderoben til Snuppa skulle planleggast fann eg ut at det var på tide å teste ut dette garnet. Inne på nettbutikken til Malsen og Mor blei eg overrumpla over alle dei flotte fargane! Kva skulle eg velge? Første plan var å strikke prikkejakke frå Lene Holme Samsøe, eg hadde lilla Nøstebarngarn som eg tenkte eg kunne bruke til kantfarge og grønt til prikkar. Kanskje oransje til bunnfarge? Jau, den såg flott ut. Men så var det jo så mange andre fargar. Den turkise var skikkeleg flott (og nevøen skal jo ha julegåve), og når eg såg mønster på Lommegenser havna både mønster og garn i handlekorga på eit blunk. Kort tid etter låg det i postkassa.

Lommegenser til nevøen

Lommegenser, turkis og brunt tok eg med meg på ferie i sommar. Sjølv om garnet var seigt og klissete og det lukta sauefjøs, så var lommegenseren eit veldig kjekt prosjekt som gjekk superkjapt å strikke. Så kjekt var det at når eg kom heim og fann ut at det nydelege oransje garnet ikkje passa med det grøne til prikkar, heiv eg meg rundt og strikka ein lommegenser til.

Lommegenser til Snuppa

Men så skjedde det som av og til ofte skjer. Det blir kjekkere å starte på eit nytt prosjekt enn å fullføre det gamle. Så dei to lommegensarane blei liggande med lause trådender og framleis stive og klissete. Lenge. Heilt til i forrige veke då det plutseleg blei så kaldt at det måtte tjukkare gensere med i barnehagen. Ein liten time med trådfesting, ei runde i vaskemaskina med Milo og vips var to deilige, mjuke gensere klare for bruk.

No har eg høyrt at Shetland Soft blir solgt ferdig vaska, så det blir nok fleire bestillingar etterkvart!

- Nøstet -

Endelig er restegarnskoften min Alge ferdig! Jeg er veldig fornøyd, spesielt siden jeg var så skeptisk og frustrert en stund. Spesielt fornøyd er jeg siden jeg strikket den etter eget hode (minus mønsterstrikket som jeg fant i en gammel oppskrift).

Jakken har en litt omstendelig og komplisert konstruksjon. Den er strikket rundt, og senere har jeg klippet opp fremme, til ermer og til hals. Armene er strikket ovenfra og ned, noe som innebærer at jeg har plukket opp masker langs ermehullet og strikket forkortede pinner. Mønsteret nederst på ermet er strikket nedenfra og senere masket på resten av armen. Jeg har ikke brukt vrangbord på jakken, men kanten nede og kanten på ermene er strikket dobbelt (såkalt “legg”), brettet inn og sydd fast. Det samme har jeg gjort for knappestolpen, noe som har gjort at den er veldig stabil og solid. Dette, i tillegg til de forskøvne knapphullene og de tette knappene (hele 15 stk!) gjør at knappestolpene holder seg fint oppå hverandre, og spriker ikke til tross for at det er et stramt plagg. På kanten rundt halsen har jeg strikket en I-cord bind off kant, som jeg synes ble en veldig fint avslutning.

Totalt har jeg brukt ca. 360 g garn av ulike typer tynn alpakka. Jeg har ikke skrevet ned hvor mye av hver farge det har gått med (for jeg hadde ennå ikke begynt å skrive strikkedagbok når jeg begynte på jakken). De fleste fargene er Mini Alpakka fra Sandnes Garn. Den eplegrønne er en utgått farge fra dette garnet. Det sennepsgule og det hvite garnet tror jeg er Inca Alpakka fra Rauma, mens det røde er Alpaca fra Drops.

Jeg har brukt I-cord bind off langs halsen oppe.

Ermene er masket sammen nederst, for å få alt mønsteret på koften til å gå samme vei.

Flere bilder av koften finnes på Ravelry her.

The post FO: Alge! appeared first on Matilde Skår.

Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg hadde lyst å prøve ut å farge garn med Kool Aid, som er en amrikansk saft i pulverform. Du kan farge garn (eller håret ditt) ved å koke garnet i utblandet saft (les mer om farging med Kool Aid her). Tone var så snill å sende meg noen pakker med Kool Aid som hun hadde liggende, og siden jeg allerede hadde kjøpt et egnet hvitt ullgarn sist gang jeg var på Sandnes garn sitt fabrikkutsalg, var det bare å sette igang.

Kool Aid i 4 ulike smaker (les: farger). Jeg prøvde ut Cherry og Black Cherry. For å farge med Kool Aid trenger du ubehandlet ull (dvs. ikke superwash garn).

Jeg brukte en tutorial som jeg fant her, for å få en lang gradient. Den gir en veldig grei forklaring på hvordan du skal gjøre det, men det er ikke så lett å forstå hvor stor vannmengde som du skal brukes. Jeg prøvde å fylle ca. gryten min like full som den på bildet og den fungerte fint.

Jeg prøvde metoden til sammen 3 ganger. Fra venstre: På første forsøk brukte jeg fargen Cherry (1 pk). Det ble litt svak og fargen trakk ikke så langt inn som jeg trodde, men det kommer sikkert av at jeg hadde 100 g nøster. Det var en del garn som ennå var hvitt inderst, og det farget jeg på ny (vises på bildet i midten) – også det i fargen Cherry (1 pk). Til sist testet jeg Black Cherry (først 2 pk og deretter 1 pk i andre omgang). Da følte jeg fargen trakk mye inn og den ble veldig mørk ytterst. Det ble endel hvitt, men (igjen) så tror jeg det skyldes veldig store nøster. Gradienten ble fin og jevn på alle tre forsøk.

Jeg strikket et prøvelapp av det 2.fargeforsøket mitt for å teste hvordan det ser ut når det kommer på pinnene. Jeg er egentlig veldig fornøyd med resultatet! Nå er planen å strikke et gradient-sjal av det mørkeste (Black Cherry) garnet. Dersom du vil se hvordan det ser ut foreløpig så klikk deg inn på ravelry her.

Dette var en morsom og lærerik opplevelse. Jeg har for øyeblikket ikke mer hvitt eller lyst garn som kan brukes til farging, men jeg har lyst å prøve ut å farge mer – på andre måter og kanskje med andre ting enn kun Kool Aid.

Har du noen gang prøvd å farge garn – med eller uten Kool Aid?

The post Å farge garn med Kool Aid appeared first on Matilde Skår.

Det finnes egentlig utrolig mange fine og stilige gamle oppskrifter (men også en del oppskrifter på stygge, store og uformelige strikkeplagg). Her kommer andre del i kofter til inspirasjon:

The post Gamle strikkeoppskrifter: Kofter #2 appeared first on Matilde Skår.

Blåne – Fair Isle vesten til Aleksander – er ferdig! Både jeg og mottageren er veldig fornøyd med resultatet. Jeg har til og med lyst på en selv, men det spørs hvor populært det er å komme i matchende vester?

Til tross for alt mønsteret (der det til og med var noen omganger med hele 4 tråder på en gang) så gikk det overraskende fort å strikke. Jeg har brukt i underkant av 1,5 måned. Det hjelper på at det ikke er noen ermer og at jeg strikket rundt hele tiden. Det er lagt inn nn klippemasker (steeks) i ermehullene og halsen. Det eneste som ble strikket frem og tilbake var noen få omganger på toppen for å skrå skuldrene litt.

Til venstre: Vesten som var inspirasjonen til Blåne. Til høyre: sy og klippe opp steeker (jeg er ennå ikke så avansert at jeg gjør det uten symaskin).

Vesten er ikke strikket etter oppskrift, men jeg har vel strengt talt fotokopiert mønsteret på en vest (se bildet over) som Aleksander fant og likte. Etter å ha manipulert fargene i fotoshop til en blålig skala var dette kilden/inspirasjonen som jeg tegnet ned mønsteret i Knitbird etter og deretter strikket jeg den etter mitt selvlagde diagram – med litt justeringer underveis.

For å ikke få for liten plass til slipset og for tett halsåpning, lagde jeg en I-cord bind-off som kant her (i stedet for ribbestrikk). Jeg har virkelig fått sansen for denne type avslutning/kant på strikkede plagg!

Jeg har som sagt brukt Rauma Finullgarn, i 6 ulike farger. Fargekodene (og litt flere bilder) for Blåne kan du finne på ravelry her. Totalt veier vesten 255 g (men jeg har brukt totalt 266 g garn, hvor forskjellen skyldes prøvelapp og alle tråder som er festet).

The post FO: Blåne appeared first on Matilde Skår.