Nokon gongar startar prosjektet med at ein finn eit mønster ein berre MÅ prøve. Andre gongar, som i dette tilfelle, var det garnet som lokka. Oftare og oftare kom eg over fine ord om Shetland Soft, og når haustgarderoben til Snuppa skulle planleggast fann eg ut at det var på tide å teste ut dette garnet. Inne på nettbutikken til Malsen og Mor blei eg overrumpla over alle dei flotte fargane! Kva skulle eg velge? Første plan var å strikke prikkejakke frå Lene Holme Samsøe, eg hadde lilla Nøstebarngarn som eg tenkte eg kunne bruke til kantfarge og grønt til prikkar. Kanskje oransje til bunnfarge? Jau, den såg flott ut. Men så var det jo så mange andre fargar. Den turkise var skikkeleg flott (og nevøen skal jo ha julegåve), og når eg såg mønster på Lommegenser havna både mønster og garn i handlekorga på eit blunk. Kort tid etter låg det i postkassa.
Lommegenser, turkis og brunt tok eg med meg på ferie i sommar. Sjølv om garnet var seigt og klissete og det lukta sauefjøs, så var lommegenseren eit veldig kjekt prosjekt som gjekk superkjapt å strikke. Så kjekt var det at når eg kom heim og fann ut at det nydelege oransje garnet ikkje passa med det grøne til prikkar, heiv eg meg rundt og strikka ein lommegenser til.
Men så skjedde det som av og til ofte skjer. Det blir kjekkere å starte på eit nytt prosjekt enn å fullføre det gamle. Så dei to lommegensarane blei liggande med lause trådender og framleis stive og klissete. Lenge. Heilt til i forrige veke då det plutseleg blei så kaldt at det måtte tjukkare gensere med i barnehagen. Ein liten time med trådfesting, ei runde i vaskemaskina med Milo og vips var to deilige, mjuke gensere klare for bruk.
No har eg høyrt at Shetland Soft blir solgt ferdig vaska, så det blir nok fleire bestillingar etterkvart!
- Nøstet -
